TALE VED PARTISANMONUMENTET 2024
Kibergværinger, Vardøværinger, kjære venner, kjære alle sammen.
«Kiberg var det sted i Finnmark som hadde flest falne under krigen i forhold til størrelsen. Forholdsvis mange av fiskeværets befolkning deltok i krigen på alliert side i den sovjetiske hær og ble sendt til Norge på spesialoppdrag».
Det ble i 1946 nedsatt en komite med Alfred Halvari som formann, oppdrag: reise en bauta over de falne.
Partisanmonumentet ble avduket 22.aug 1948. 500-600 mennesker møtte opp.
Folk kom fra hele regionen (Vardø og Vadsø) for å overvære begivenheten. Alfred Halvari overleverte monumentet til Vardø herredskommune. Richard Bodin ledet seremonien.
Komiteen samlet inn kr 10 622,07. Givere var Norge Råfisklag, Norges Fiskarlag, Vardø Produksjonslag, Vardø kooperative forening, Vardø kommune, Vardø laste- og lossearbeiderforening, Vardø arbeiderparti kvinneforening, Kanstad & Bye, Vardø kommunale arbeiderforening, Vardø kommunale tjenestemannsforening, Hedley Grønberg Hamningberg, Hjalmar Smelror fra Syltefjord. Vadsø bygningsarbeider-forening, Vadsø kemnerkontor, Vadsø arbeiderforening, Anton Kandola, Sør-Varanger kommune, Kiberg Fiskarlag, Kiberg AIL, Kiberg Transport- og fiskearbeiderforening, Vardø herredskommune, innsamlet i Båtsfjord v/Amundsen og mer enn fire-tusen-kroner samlet inn av Alfred Halvari. Den norske stat bidro med ingenting.
Ikke alle av våre motstandshelter kom hjem etter krigen. For mange av dem er levningene heller aldri funnet, derfor er Partisanmonumentet stedet hvor etterkommerne kan sørge og minnes sine kjære som ga alt og de som aldri kom hjem.
Det har vært vanlig med minneseremonier ved Partisanbautaen ved forskjellige anledninger i alle år etter avdukingen i 1948. Det var her kong Olav i 1983 gjorde militær honnør som tegn på respekt og brorskap og det var her kong Harald holdt sin ikoniske tale ved signingsferden i 1992 da han ga Partisanene anerkjennelse for sin innsats under krigen.
Partisanbautaen er et minnesmerke over en viktig del av vår historie, den er et sted hvor man kan legge ned blomster til minne om våre lokale motstandshelter. Dette er ikke stedet for politiske markeringer. Vi må være forsiktige med å tilsmusse minnet over våre lokale motstandshelter, de som ga sitt liv for vår frihet, for at vi i dag kan ha frihet til å ytre våre meninger uten frykt for straff som er en grunnleggende menneskerettighet.
Alle har rett til å minnes våre lokale helter ved å legge ned sine blomster som man måtte ha for hånden. Av respekt for de falne er det uverdig å legge til side det som allerede finnes ved bautaen. Vi husker alle roseberget ved Oslo Domkirke etter 22/7 2011 som symboliserte «håp, verdighet og respekt» for mennesker som ikke fikk en grav på lik linje med andre. Roseberget bare vokste og vokste.
Partisanbautaen er et sted hvor alle likesinnede kan legge ned blomster eller lys for å minnes våre lokale motstandshelter uten å tenke på rang eller status.
Partisanmuseet er medaljen de aldri fikk.