HISTORIE
Partisanhistorien
Krigen på nordkalotten
Stort sett alle deler av det norske samfunnet ble berørt av den tyske okkupasjonen mellom 1940 og 1945. Fra det politiske og administrative nivået til sivilbefolkningens hverdagsliv. Likevel må Norge under krigen også sees på som én side av et europeisk, til og med globalt, fenomen.
Den norske krigserfaringen var en del av en internasjonal konflikt og langt fra løsrevet det store bildet.
Sentralt for forståelsen er det nordlige perspektivet. Nord-Norge hadde en enorm tysk militær tilstedeværelse gjennom hele okkupasjonen og titusenvis av krigsfanger ble sendt til landsdelen for å bygge festninger, veier og jernbane. Flere av de europeiske stormaktene hadde sterke strategiske interesser i nord, og i 1942 kalte Hitler Nord-Norge for krigens skjebneområde. Norge under andre verdenskrig fascinerer fremdeles – og ny forskning har nye historier å fortelle.
Tysk vakt på Kibergsnesset.
Partisaner i Finnmark
De første tyske soldater ankom Vardø og Kiberg august 1940. Få ante hva Nazistene hadde planer om etter at Narvik-fronten falt den 8.juni. Strømmen av soldater fortsatte utover høsten og det ble bygget festningsverk og forlegninger for en stor hær.
Jonas Lie sitt arkiv over kommunister i Varanger var allerede falt i tyskernes hender. Da noen av dem ble oppsøkt i sine hjem av okkupanten sto det klart for dem hva de hadde i vente. I løpet av høsten 1940 dro flere familier over Varangerfjorden i sine fiskefartøyer til Sovjet-Unionen for å få våpentrening.
Etter ankomst til Sovjet ble kvinner og barn sendt til Ural mens de aller fleste av mennene og noen kvinner lot seg innrullere i NKVD og Nordflåten. Noen av Partisanene ble satt i tjeneste som infanterisoldater og ubåtloser, noen som etterretningsagenter eller radiooperatører. Russerne hadde stort behov for etterretningsinformasjon om tyskernes aktiviteter fra Varanger og da passet deres nyervervede «soldater» med lokalkunnskap perfekt til formålet.
Fort kommando.
Etterretning er avgjørende i krig og russerne hadde et livsviktig behov for informasjon om hva som skjedde i Øst-Finnmark. Allerede i oktober 1940 ble de første «Partisaner» sendt tilbake til sitt hjemland for å skaffe informasjon om situasjonen i Varanger-området. Her hadde russerne etablert et nettverk bestående av NKP-medlemmer som hadde samlet informasjon om tyskernes militære aktiviteter, etableringer og utbygninger i området.
De første kamphandlinger som fant sted mellom Partisanene og okkupantene var i september og oktober 1941 i Komagdalen og på Lambones, etter at russerne hadde ilandsatt styrker med ubåt for å rekognosere i området. Her falt den første norske soldat i kamp. Resultatet av ekspedisjonen var nedslående.
Fra februar 1942 ble det satt i land radiogrupper på forskjellige steder i Finnmark og Nord-Troms som rapporterte til Lavna ved Murmansk. Radiogruppene rapporterte en betydelig mengde viktig informasjon til bruk for de allierte i kampen mot okkupantene.
Hele nettverket ble rullet opp i «Operation Mitternachtsonne» i juli/august 1943. Noen partisaner falt i kamp, noen ble tatt til fange og ble torturert og noen ble henrettet. Noen kom seg på egenhånd til Sovjet og noen rømte til fjells.
Partisanene besto av en gruppe på 45 soldater og et ukjent antall informanter og hjelpere. 17 soldater overlevde og minst like mange ble torturert eller drept i kamp. Etter krigen ble de gjenlevende gjenstand for forfølgelse og overvåking.
Kong Olav V la ned blomster på det offisielle Partisanmonumentet i Kiberg i 1981 og partisanene fikk sin fulle anerkjennelse og oppreisning i Kong Harald Vs tale i Kiberg i 1992.
Trygve m fl i Murmansk.
Partisankvinner.
Kanonstilling på Kibergsnesset.